Barn kan bli så opptatt av noe at verden rundt dem forsvinner. Det kan være et tårn av klosser, en tegning, en snegle på fortauet eller en bok. Ansiktet blir alvorlig, tungen stikker litt ut, og hendene arbeider på egen hånd. Det er et av de vakreste øyeblikkene å få på bilde, og samtidig et av de mest skjøre. Kommer du for nær eller lager støy, er det over.
Vær stille og la barnet være
Det viktigste er å ikke avbryte. Ikke rop navnet, og ikke be barnet se opp. Sett deg heller ned på et sted litt unna, og vent. Barn glemmer fort at du er der, hvis du er rolig. Etter noen minutter er du blitt en del av rommet, og da kan du ta bilder uten at noen legger merke til det.
Bruk zoom, eller gå bare et par skritt nærmere for å få med detaljene. Hendene som holder en blyant. Øynene som følger et lite dyr. Pannen som rynker seg av konsentrasjon. Slike utsnitt viser hva barnet gjør, uten at hele ansiktet må være med. Stå gjerne litt til siden og litt lavere enn barnet, så du ser skrått opp mot ansiktet og ikke ned på hodet.
Bruk lyset som allerede finnes. Slå av blitzen, for den bryter stillheten og skremmer barnet. Sitter barnet ved et vindu, får du mykt dagslys og fine farger. Er det mørkt, kan du tenne en lampe i stedet for å bruke blitz, og la bildet bli litt varmere og gulere. Det passer ofte godt til en rolig stund inne, og det gjør ingenting at det ikke blir perfekt.
Vær forsiktig med å vise bildet med en gang. Noen barn blir plutselig sjenerte når de ser seg selv, og da mister de roen neste gang. Vent litt, og vis dem bildet senere, gjerne sammen med noe fint å si om det de gjorde. Spør også om du kan sende bildet til besteforeldrene. Et barn som er blitt spurt, føler seg respektert og vil gjerne være med igjen.
